280 000 nordmenn har blitt lurt av en falsk nettbutikk det siste året

Sommerferien er høysesong for netthandel – og svindel. Bare i løpet av det siste året kan rundt 280 000 nordmenn ha blitt lurt av en falsk nettbutikk. Samtidig oppgir flere nordmenn at de føler seg trygge når de netthandler nå enn for et år siden.

Når netthandelen øker, er det også en risiko for at reklame for falske nettbutikker og annen type svindel øker, advarer Klarna Norgessjef, Geir Østby. 

– Volumet av bedragerier har gått markant ned hos oss de siste tre årene – med hele 81 prosent. Dette er typisk rapportering om misbruk av Klarnas merkenavn av falske nettbutikker, ved phishingangrep per SMS, e-post og lignende.  Allikevel er det fremdeles alt for mange nordmenn som blir svindlet. Da er det en trygghet å ha handlet med Klarna. Vår kjøperbeskyttelse sikrer deg nemlig at du ikke betaler for en vare som ikke du ønsker å beholde eller som ikke dukker opp i det hele tatt, sier Østby.

Mer enn en tredjedel av all netthandel i Norge går gjennom de mer enn 13 000 nettbutikkene som benytter seg av deres betalings- og shoppingløsning. 

Flest yngre som blir svindlet i en falsk nettbutikk

Ifølge Klarnas årlige ferske svindelundersøkelse* har antall nordmenn som oppgir de har blitt lurt av en falsk nettbutikk de siste 12 månedene vært relativt stabilt, sammenlignet med fjoråret:

  • Åtte prosent av nordmenn som har handlet på nett oppgir at de har blitt lurt av en falsk nettbutikk i løpet av de siste 12 månedene. Den tilsvarende andelen i fjor var ni prosent. Det betyr at rundt 280 000 nordmenn over 18 år** kan ha opplevd dette det siste året. En falsk nettbutikk lurer kunden til å kjøpe produkter/tjenester som ikke eksisterer, eller som er noe helt annet enn det nettbutikken annonserer.
  • Det er klart flest som har handlet i en falsk nettbutikk i aldersgruppen 18-29 år. Hele 1 av 5 (20 %) har gjort dette i løpet av det siste året. 
  • 1 av 10 nordmenn som har handlet på nett har i løpet av det siste året opplevd ikke å ha mottatt produktet/billettene eller tjenesten de har kjøpt på nett. Ytterligere 12 prosent har opplevd å få et produkt kjøpt på nett som ikke virket slik det skulle, eller var ødelagt.

Tryggere på nett – markant nedgang i svindelvolumet hos Klarna

Undersøkelsen viser imidlertid også at det er et økende antall nordmenn som føler seg tryggere når de netthandler sammenlignet med fjoråret. Mens det i 2022 var 74 prosent som oppga at de følte seg trygge når de netthandlet, er tilsvarende andel nå 80 prosent.  Spesielt kraftig har tilliten til netthandel økt blant aldersgruppene over 50 år.

Samtidig viser Klarnas statistikk at bedrageri gjennom bruk av deres merkevare, som i tillegg til falske nettbutikker, også inkluderer forskjellig typer phishing (svindelforsøk via epost, SMS eller telefon for å fralure deg sensitive opplysninger) har gått markant ned de siste tre årene. Fra 2019 til i dag har volumet av bedragerisaker hos dem, meldt inn av deres kunder, gått ned med hele 81 prosent.

– Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at vi hos Klarna og netthandelen generelt, har blitt mer sofistikerte når det gjelder å avsløre svindel, og at forbrukernes kunnskap om risikoen for bedrageri har blitt bedre. Et eksempel er innføringen av brukerkonto med BankID-autentisering. Det vil fortsatt være et stort og viktig satsingsområde for oss, sier Klarnas Norgessjef, Geir Østby.

Han legger til at de også samarbeider tett med norske forbrukermyndigheter for raskt å stenge ned falske nettbutikker som blir rapportert inn, og som misbruker Klarnas merkevare.

– Klarna stiller strenge krav til butikker vi samarbeider med. I tilfeller der butikker forsøker å svindle kunder vil Klarna alltid tape på dette både  i forhold  til omdømme og at Klarna med sin kjøperbeskyttelse vil dekke tapet for en forbruker. Samtidig er det åpenbart at vi bare må fortsette å bli enda bedre på å bekjempe alle former på svindel. De kriminelle som står bak dette, blir også stadig mer profesjonelle.

Svindeltrend med dyrere produkter og større kjøp

Ifølge Klarnas statistikk, og en analyse av deres egen bedrageriavdeling,  er det en spesiell form for svindel som går imot trenden hos dem, og har økt i det siste. 

– Vi ser at nettsvindel i økende grad konsentreres rundt dyrere produkter og større kjøp. Det er helt enkelt fordi de kriminelle skal maksimere det de tjener på svindelen – når det er mindre penger å hente på mindre svindler, sier Klarnas bedragerisjef, Jakob Johannesson

Klarnas bedragerisjefs beste råd for sikker netthandel:

Sjekk at nettbutikken er sikker.

Søk opp nettbutikken og se på kundeanmeldelser hvis du ikke kjenner til den fra før. Sjekk også engasjementet på butikkens sosiale mediekanaler. Mange følgere og interaksjoner er en positiv indikator. Sørg også for at det er enkelt å komme i kontakt med butikken. Angrerettsloven krever også at nettbutikker oppgir adresse, e-post og organisasjonsnummer. Et begrenset produktsortiment med kraftig rabatterte produkter kan også være et faresignal. Hvis tilbudene virker for gode til å være sanne, er det sannsynligvis det.

Bruk kjente og etablerte betalingstjenester.

Hvis du velger å bruke Klarna eller en annen kjent betalingstjeneste, blir betalingsinformasjonen din, kjøpshistorikken din og personlig informasjon beskyttet. Samtidig er du vanligvis dekket av kjøperbeskyttelse, som gjør at du kan få hjelp hvis varene ikke kommer fram eller hvis det oppstår andre problemer.

Ikke betal for varen før den er levert.

Hvis butikken er ukjent for deg, anbefaler vi at du ikke betaler før du har mottatt varen. Ved å vente med betalingen til du har fått varen, øker din egen sikkerhet betydelig.

Vær oppmerksom på «vishing».

Selv om vi ser at såkalt «voice phishing» – også kjent som «vishing» – har blitt mindre vanlig, er det fortsatt en av de vanligste formene for svindel. Bedrageren ringer deg og prøver å få deg til å gi ut personlig informasjon som kortopplysninger, kontoinformasjon eller be deg logge inn med BankID.

… og «phishing».

Bedragerne utnytter situasjoner der mange søker etter tilbud på nettet, for eksempel om sommeren når mange butikker har salg. De sender e-poster og SMS-er som frister deg med attraktive tilbud hvis du klikker på lenker eller åpner vedlegg – såkalt «phishing». Målet er også å få tak i personlig informasjon som brukernavn, passord, personnummer og kort- eller kontonummer som kan brukes til ulike former for svindel. Ikke klikk på lenker som kommer i e-poster eller SMS-er hvis du ikke er helt sikker på at avsenderen er seriøs. Del aldri BankID-opplysninger, kontonummer eller andre sensitive opplysninger.


Oppdag mer fra GunnarAndreassen.com

Abonner for å få de siste innleggene til din e-postboks.