Medietilsynet har fordelt 5,3 millioner kroner til forskning på medier og dataspill. Støtten til medieforskning blir fordelt på åtte forskningsprosjekter og seks mastergradsstudenter. Ett av prosjektene får støtte fra regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.
Medietilsynet fikk inn 63 søknader for 2026, noe som er en kraftig økning fra 2025 da det kom inn 37 søknader.
Det var mange store og gode forskningsprosjekter blant søknadene i år, og flere søkere ønsket maksimal støtte, som er 800 000 kroner.
– Vi gir midler til flere spennende forskingsprosjekter som vil gi nyttig innsikt både om mediemangfold og kritisk medieforståelse, sier Hanne Sekkelsten, avdelingsdirektør i Medietilsynet.
Kunstig intelligens og samisktalende journalister
Marianne Borchgrevink-Brækhus ved Universitetet i Bergen får 796 000 kroner til prosjektet «Nyhetsbruk KI og kritisk medieforståelse – Et publikumsperspektiv på kunstig intelligens i redaktørstyrte norske medier». Forskningsprosjektet skal utforske hvilke forståelser og holdninger som ligger til grunn for norske mediebrukeres generelle skepsis mot bruk av KI i nyhetsproduksjon, og hva som former disse oppfatningene.
Egil Rogstad ved Nord Universitetet får 799 000 kroner i støtte til prosjektet «Fra talent til journalist – En studie av NRK Sapmis talentprogram for morgendagens samiske journalister». Prosjektet skal undersøke hvordan NRK Sápmis nye, praksisbaserte talentprogram rekrutterer, utdanner og profesjonaliserer samisktalende journalister – særlig innen sørsamisk og lulesamisk.
Dataspill og spilleproblemer
Faltin Karlsen ved Høyskolen Kristiania får 600 000 kroner i støtte til prosjektet «Spill og maskulinitet». Prosjektet skal undersøke hvordan sammenblandingen av gaming, gambling og økonomisk spekulasjon manifesterer seg i en norsk kontekst. Hovedfokuset er på gutter og unge menn i alderen 16–24 år.
Prosjektet vil videre utforske hvordan risikoforståelse utvikles og endres over tid, samt hvilke mediemessige og sosiale impulser som påvirker denne prosessen.