Noen tips til hva du kan støtte og abonnere på innen norske medier. Tiden er moden for mer enn et politisk skifte i Norge, vi må også skifte ut vårt sementerte forhold til løgnerne i MSM.
Vi så det atter en gang i forrige uke, da iNyheter publiserte sin sak om Torbjørn Jaglands helse, at den samlede, venstrevridde, norske pressen via slike som Aftenposten, Nettavisen, VG m.fl. tordnet over at nyheten ble sluppet, som de selv hadde valgt å skjule.
Dette vi her var vitne til er nemlig regelen, og det gjelder for de såkalt «redaktørstyrte mediene» enten det dreier seg om saker rundt Trine Skei Grande, mislykket innvandring, misbruk av offentlige midler, feilslått forsvarspolitikk, tabbeinvesteringer og alt annet du kan tenke deg koster oss innbyggerne enorme summer eller er uheldige for landet vårt.
Hvis de lydige bikkjene i norsk presse, som årlig får opp mot 10 milliarder i støtte (NRK + pressestøtten), mener «det ikke er verdt å nevne», da skal heller ingen annen utenfor denne kretsen gjøre det. Akkurat som vi altså så det i Jagland-saken nylig.
Grunn til å følge opp og støtte de alternative mediene
«Bli med og gjør medieeliten i Norge urolig» lyder dagens overskrift i iNyheter, der redaktør Helge Lurås oppfordrer deg og meg til å støtte hans avis.
Lurås skriver:
«Forrige uke sprakk iNyheter saken om Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse og det advokaten hans mente var en avtale med resten av pressen om å ikke omtale det.
Ingen hadde skrevet noe på en uke etter at de fikk et brev om det. Advokat Brosveet hadde først «rådført» seg med Redaktørforeningen.
I en uke var det stille.
Ingen skrev. Ingen stilte spørsmål. Ingen utfordret.
Da iNyheter publiserte, sprakk stillheten. Plutselig måtte de andre mediene omtale saken. Ikke fordi de ønsket det, men fordi de ikke lenger kunne la være.»
Selvfølgelig har Lurås rett, og det han peker på kan videreføres inn i norsk politikk generelt, nemlig at Fremskrittspartiets tanker fra 10-15 år tilbake om mislykket og alt for stor innvandring, nå er opplest og vedtatt i de fleste politiske partier på Stortinget (unntatt SV og MDG), og at det må en radikal endring til.
Når iNyheter, Document.no, HRS, Ness, Beckheim m.fl. bringer temaer til torgs, som er så opp i dagen riktige, da burde selv «redaktørstyrte medier» klare det – men her strander det på vilje.
Når man i tilstrekkelig mange år (i flere tiår) har messet om at «innvandring er viktig for Norge», «Norge trenger EU», «grønt skifte er eneste vei» og heist flagget for terrorister i palestinske områder, svertet USA og Israel, da er det ikke enkelt for NRK, TV2 og avisene å skifte spor.
Og de eneste som taper på dette er «redaktørstyrte medier», som løper ærend for sine politikere hver eneste time på døgnet.
Gjør det viktige valget i år!
I medialandskapet har det de senere årene poppet opp ting som Altinget, som er en eksakt kopi av alt som står skrevet i Aftenposten, VG, NRK m.v. Det er ikke noe nytt og intet kontroversielt ved å formidle eksakt det alle andre i “redaktørstyrte medier” gjør, som Altinget holder på med.
Jeg har selv prøvd Subjekt, der Danby Choi er redaktør, og lenge før han dummet seg ut i sine utspill rundt iNyheters dekning av Jaglands helse, måtte jeg bare droppe abonnementet.
Det blir bare for dumt hele Subjekt, og det er foruten en teknisk lay out som ser ut til å være laget i sene timer på i bedriftens julebord, innhold som knapt er verdt å lese.
Det samme med Minerva, som er frekke nok til å kalle seg «høyresidens dagsavis», når de egentlig ikke er særlig avvikende fra øvrige «redaktørstyrte medier». Minerva skriver om seg selv: «Vi har blikk for politikk, kultur og ideer – både nasjonalt og internasjonalt», og joda – «blikket» er der, men ikke særlig annerledes enn Aftenposten, VG, NRK etc. Minerva er kort og godt ikke verdt pengene.
Populære podcaster
Det som derimot er verdt pengene og vel så det er podcasterne Ness og Beckheim. For å peke på Ness først i denne sammenheng distribueres hans podcaster bredt (Podplay, Apple Podcasts, Podcast Portalen, Radio Norge), noe som tyder på høy etterspørsel og god lyttermobilisering.
Episodene hans ligger ofte høyt/høyest på topplistene i politiske og samfunnsrelaterte kategorier (basert på synlighet på plattformene, ikke offisielle tall). Dette er sterke indikatorer på at han har etablert seg som en av de mest synlige uavhengige samfunnspodkastene i Norge.
Beckheim er også blitt en betydelig podkastskikkelse i Norge, men på en litt annen måte enn de aller største kommersielle og NRK‑drevne podkastene. Beckheims YouTube‑kanal har 13,3k abonnenter og over 380 videoer, og enkelte episoder når mellom 40k og 100k visninger. Dette er høyt for en norsk, uavhengig samtalepodkast.
Beckheim-podkasten ligger ute på Apple Podcasts, der den har 4,6 av 5 stjerner basert på 143 vurderinger, noe som tyder på en engasjert og fornøyd lytterskare. Henrik Beckheim er distribuert på Spotify, Podme, YouTube, Apple Podcasts og Podimo, altså bredt tilgjengelig – et tegn på etterspørsel og profesjonell drift.
I motsetning til NRK og de politisk korrekte mediene snakker Ness og Beckheim med alle som vil snakke med dem. Man utelukker ikke folk, men lar lytterne/ seerne bli klokere og publikum får selv avgjøre hva de har tillit til av utspill fra intervjuobjektene.
Støtt nye medier
Det er all grunn til å oppfordre deg til å støtte Ness, Beckheim, iNyheter, Document.no og HRS nettopp nå. Kampen disse alternative mediene, og delvis også Steigan.no har drevet for å opplyse det norske folk, er enormt viktig.
Og uten disse alternative mediene ville du sannsynligvis heller aldri fått se noen omtale i Aftenposten, VG, NRK m.fl. av «voksende ungdomskriminalitet med relasjon til fremmedkultur», «mislykkede klimaprosjekter», «sløsing med bistandsmidler» osv osv.
Et samfunn med trangere vilkår for ytringsfrihet
Når de ovennevnte «alternative mediene» leverer sine saker og dette får enorm spredning i sosiale medier, blir man engstelige på Stortinget og hos de logrende bikkjene i redaktørstyrte medier. Da henter man frem begreper som «samfunnstrussel», «desinformasjon» og annet fra skjellsord-skapet, som skal diskreditere de alternative mediene.
Det varsles skjerping av hva som kan og skal publiseres i sosiale medier, og sannelig har man også etablert sensurorganet Faktisk.no, eid av de feige, redaktørstyrte aktørene i Norge, til å kveste meninger som ikke tåles på Facebook etc.
På Stortinget føles det trygt, at man har inngått en «kjøpt og betalt-løsning» med de redaktørstyrte mediene, der disse ikke graver i saker som burde ha vært avdekket for lengst, som for eksempel Terje Rød-Larsens, Torbjørn Jaglands, Mette Marits, Børge Brendes og Mona Juuls eskapader.
Ved å bruke mer enn 8 milliarder av skattebetalernes midler på NRK og et par milliarder ekstra på direkte og indirekte pressestøtte, sikrer Stortingets politikere seg mot, at noen «roter i sakene deres».
Styrte redaktører
Har man en slik avtale mellom politikere og pressefolk, sementeres dagens løsninger ettertrykkelig og det skaper lite rom for nye politiske partier og alternative medier. Når politikerne på Stortinget ser at de ikke har den kontrollen de egentlig ønsket seg over mediene og at disse favorittene i de «redaktørstyrte» svekkes, da henter man fram pengesekken, for å styrke «sine medier».
I statsbudsjettet for 2025 ble potten økt for produksjonstilskudd gjennom indeksjustering, til totalt 440,5 millioner kroner. Pressestøtte inneholder også momsfritak. Alt i alt er pressestøtten en foreldet ordning fra en annen tid, men som er videreført av Stortinget for å sikre seg mediastøtte. NRK fikk en økning i støtten fra 7,2 milliarder i 2024 til 7,49 milliarder i 2025, og videre økning er foreslått i 2026.
Mediebransjen, som selv ikke ser hvor elendige de er rent presseetisk og i liten grad evner å gjøre omstilling, har selvfølgelig etterlyst mer penger i partienes alternative statsbudsjetter, inkludert plattformnøytralt momsfritak.
Nettopp derfor blir det viktig for alle nordmenn som ønsker en samfunnsendring her i landet, å sikte seg inn på å bruke «et par hundrelapper» i måneden eller mer på å støtte et eller flere av de alternative mediene, som blant annet Gro Harlem Brundtland har ment bidrar til at «vi» er i ferd med å miste kontrollen med.