EUs AI Act: Setter standarden for AI i markedsføring

Advokatfirmaet GjessingReimers og teknologiselskapet Coright deler sine betraktninger om det kommende lovverket i EU som vil regulere bruk av kunstig intelligens, spesielt innen markedsføring.

I en verden der AI i økende grad blir mer integrert i utviklingen av markedsføringsmateriell, blir det behov for både kunnskap og klokskap for å navigere i det nye landskapet av reguleringer, foreslått i EUs AI Act. Advokatfirmaet GjessingReimers og teknologiselskapet Coright har følgende betraktninger for det kommende lovverket.

GjessingReimers, kjent for sin ekspertise innen teknologirett, personvern og immaterielle rettigheter, belyser kompleksiteten i de nye reglene. Advokat og partner, Øystein Flagstad uttaler;

– AI Act er ikke bare viktig for bedrifter som bruker AI, men også for samfunnet som helhet. Den gir et rammeverk for å beskytte individer mot potensielt skadelig eller diskriminerende bruk av AI.

AI-systemer og risikonivåer

AI Act kategoriserer AI i ulike risikonivåer, med særlig fokus på systemer som anses for å ha uakseptabel eller høy risiko.

– AI-systemer som blir forbudt å bruke, også i forbindelse med markedsføring, inkluderer AI-systemer som brukes til å manipulere mennesker eller utnytte sårbare personer, forklarer Flagstad. 

Generelle AI-modeller, som for eksempel Chat GPT, blir ikke underlagt de samme strenge krav. AI Act innfører likevel nye forpliktelser for dem som tilbyr slike generelle AI-modeller, ved at tilbyderne må dokumentere modellen og hvordan den er laget, etablere en policy for å sørge for å respektere opphavsretten og offentliggjøre informasjon om hvilket innhold som er brukt til å trene modellen.

GDPR og AI: Paralleller i personvern og databehandling

Flagstad trekker også paralleller til GDPR med tanke på den innvirkningen denne reguleringen hadde på databehandling og personvern.

– På samme måte kan AI Act føre til store endringer i hvordan bedrifter bruker AI, spesielt innen markedsføring og merking av innhold, sier han.

Mens AI Act ikke eksplisitt krever merking av AI-generert innhold, er det sterke argumenter, både juridiske og etiske, for å gjøre akkurat dette. Å merke AI-skapt materiale bidrar til å opprettholde transparente forretningspraksiser og beskytter mot anklager om villedende markedsføring.

Transparent bruk av AI i markedsføring

Eirik Grønlie, daglig leder i Coright, understreker betydningen av transparent bruk av AI.

– Når vi bruker AI for å skape markedsføringsmateriell, er det nødvendig å dokumentere hele prosessen, fra oppdragsbeskrivelsen til det ferdige produktet. Selve sluttproduktet bør tydelig merkes med en AI-label, og om mulig bør det følge med en ledetekst, som tilkjennegir bruk av AI-verktøy, sier han.

Grønlie viser til Meta som et eksempel, som nylig innførte merking av AI-genererte bilder på Facebook, Instagram og Threads.

– Dette bidrar til å kartlegge rettighetsforløpet, noe som er kritisk for å forhindre konflikter rundt opphavsrett. Med en slik tilnærming kan virksomheter lettere forholde seg til en hverdag hvor AI-teknologien stadig utvikler seg, og lovgivningen prøver å holde tritt, fortsetter han. 

Coright vektlegger behovet for klarhet og åpenhet i AI-genererte markedsføringsmaterialer. Grønlie tilføyer,

– Vi må sørge for at publikum tydelig kan identifisere hva som er skapt av AI. Det handler om å bygge tillit hos mottaker og samtidig opprettholde integritet hos avsenderen.

Både Coright og GjessingReimers fremhever at tidlig tilpasning til disse nye reglene vil være nøkkelen for bedrifter som ønsker å være i forkant av ansvarlig AI-bruk. Med en tilnærming som balanserer innovasjon ved bruk av nye verktøy og behovet for å utvise ansvarlighet, vil man ivareta både hensynet til publikum og det kommende lovverket.

Denne artikkelen er skrevet med bruk av både menneskelig og kunstig intelligens, det vil si siterte personer og ChatGPT fra OpenAI.


Oppdag mer fra GunnarAndreassen.com

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.