Hvordan påvirker skriving på tastatur når seksåringer skal skrive sine første tekster? En ny studie fra Volda-forskere blir lest med stor interesse over hele verdene.
Vil du engasjere foreldre i dag, kan du si «digitale verktøy» og «førsteklassing» i samme setning. Meningene er mange, men hvilken effekt har egentlig tastaturbruk på skriveutviklinga til de yngste i skolen?
Dette har forskere ved Høgskolen i Volda (HVO) og Universitetet i Stavanger (UiS) sett nærmere på gjennom Digihand-prosjektet, som hovedstudien nylig er publisert ut fra.
Skrev to fortellinger til en teddybjørn
I hovedstudien av 577 førsteklassinger undersøkte forskerne hvilken innvirkning graden av digitalisering har på skrivingen til elevene. Elevene skrev tekster for hånd og digitalt, og forskerne analyserte hvordan barna presterte ut fra hvilken skriveopplæring de ulike skolene hadde lagt opp til fra før av.
Alle de 33 klassene fikk i oppdrag å skrive to fortellinger til den historieglade teddybjørnen Elling – én taes på tastatur og én på papir. Skrivingen gjorde dem ved starten av første klasse og igjen i andre klasse, for å kunne se hvordan skrivingen til elevene hadde utviklet seg gjennom det første skoleåret.
Lengre med tastatur, mer funksjonelt med blyant
Hva fant så forskerne ut?
Studien viste at elever i klasser som skriver mer digitalt i skolen, skrev lengre og mer korrekt stavet tekster når de tastet digitalt etter første klasse, enn dem som skriver mer for hånd. «De digitale» har derimot mer problem når de skal skrive med blyant på papir, for bokstavene deres blei mer ujevne, manglet gjentatte mellomrom og var mer speilvendte, sammenlignet med elevene som skriver mer for hånd.
Elever som skriver mer for hånd, skrev derimot jevnere og mer leselige bokstaver med blyant enn dem som var vent med å skrive digitalt. Således viser resultatene at det å både skrive for hånd og digitalt mens tastatur har sine fordeler.
Beviser at variert øvelse gjør mester
– Det vi har bevist i studien, er at øvelse gjør mester i skriveopplæringen, uansett skrivereiskap, sier HVO-professor Wenke Mork Rogne.
Men er ikke dette litt … selvsagt?
– Det blir fort mye synsing om digitalisering i skolen. Debatten handler så ofte om hvilket foreldrene, lærerne og andre tror og mener om å bruke digitale verktøy i skriveopplæringen. Derfor er det viktig at vi forskere faktisk undersøker problemstillingene på en vitenskapelig og kvalitetssikret måte.
Noe enten-eller-svar om bruk av digitale verktøy i skriveopplæringen kommer ikke forskerne med i denne studien, snarere tvert imot.
– Vi ser at det er viktig at elevene i dag får opplæring i, og tilgang til, å skrive både for hånd og digitalt. Lærere bør tilrettelegge for at elevene må ha ulike skrivereiskapar og øve både på handskrift og med tastatur helt fra første klasse, for begge deler bevirker viktig læring på hver sin måte.
De yngste bør få meningsfulle skriveoppgaver
Studien fra HVO og UiS drar frem at videre forskning må til for å gi klarere anbefal lærerne om variert bruk av verktøy i skriveopplæringen. HVO-professor Wenke Mork Rogne vil likevel understreke et av resultatene: Handskrift kommer ikke av seg selv.
– I prosjektet ser vi hvor viktig det er at elevene får opplæring i å utvikle handskrift helt fra første klasse – og at de får meningsfulle skriveoppgåver tidlig. Det holder ikke å dele ut et nettbrett og la elevene skrevet A-er på skjermen med en finger i en time. Både blyant på papir og tastatur på nettbrett kan gi førsteklassinger god øvelse i å skrive fortellinger. Det er ikke skrivereiskapen som har størst betydning, men heller hvordan læreren tilrettelegger for god skriveopplæring, sier Rogne.
Forskerne fikk seg også en overraskelse: Førsteklassingene skriver bedre og lengre tekster tidligere i skoleløpet enn forskerne i utgangspunktet trodde.
– Allerede tidlig i første klasse har vi studier som viser at mange av elevene kan gjenkjenne gjentatte bokstaver og kan skrive ganske mye, men det er stor variasjon internt i klassene. Den innsikten er viktig for hvordan man legger opp undervisningen, forteller Rogne.
Selv om ferdighetnivået i en klasse kan sprike mye, oppfordrer HVO-professoren lærerne om å ikke være redde for å gi morsomme skriveoppdrag tidlig, gjerne ved å skrive utifra et fargerikt bilde av noe dramatisk eller kjekt – eller for eksempel som et brev til en bamse, slik en gjorde i dette prosjektet.
– Det vil gjøre det mye mer motiverende å skrive. Mange elever klarer mer enn vi tror, sier Rogne.
Publisert med prestisje og internasjonal oppmerksomhet
Artikkelen til hovedstudien er publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Learning and Instruction. For å komme på trykk her må forskningen først gjennom et svært trangt nåløye. Studien blir gått etter i sømmene i en omfattende prosess, og det er sjelden vare at et norsk bidrag blir antatt.
– Dette viser at forskningen vår har robuste funn og er solid gjennomført. Det er en lang og tøff prosess å få innpass i tidsskriftet, så dette er virkelige kronen på verket for oss, smiler Rogne.
Hun vil også løfte frem et godt og tett teamarbeid med Vibeke Rønneberg (UIS) og de andre medforfatterne i publikasjonen og dessuten andre solide, kvalitetssikrede studier, for eksempel fra Digihand-doktorgradsstipendiatene Eivor Finset Spilling, Camilla Fitjar og Liv Kristin Bjørlykke Øvereng.
Forfatterne har også fått akademisk lønn for strevet i form av oppmerksomhet verdenen over.
– Det har vært spennende å se at hovedartikkelen i DigiHand er veldig mye lest der ute. Det har faktisk vært stor interesse for artikkelen, og han er lest i både Japan og Kina, i tillegg til Europa, USA og Australia.
Et suksessprosjekt med mange ringvirkninger
Hovedartikkelen som nylig er publisert, er en del av det store, HVO-leiene forskningsprosjektet DigiHand, som startet i 2018 og nå er sluttført, hvor Rogne var prosjektleder og Lesesenteret ved UiS var en fruktbar samarbeidspartner.
– Gjennom Digihand-prosjektet har vi både lykkes med å få ut forskningen nasjonalt og internasjonalt og bygd opp solid kompetanse på skriveutvikling. For HVO og UiS har prosjektet tilført både tre doktorgradsprosjekt, to opprykk til professor og dosent, kvalifiseringer til professorløp og førstekompetanse i gruppen. I tillegg har vi fått gjentatte fullført masteroppgaver, forteller Rogne.
HVO-professoren forteller at innsiktene fra prosjektet også vil komme HVOs nye ph.d.-tilbud Utdannelse, språk og kultur til gode. I tillegg sitter Digihand-forskningsleder og HVO-professor Siver M. Gamlem nå i Skjermbrukutvalet, hvor forskningsresultatene fra Volda allerede har vært viktige utgangspunkt i kunnskapsgrunnlag departementet har fått.
– Vi ser altså mange positive ringvirkninger av denne forskningen, også for utarbeidelse av nye forskningsprosjekt i Volda – vi fikk rett og slett til mer enn vi tenkte da vi først startet DigiHand. Jeg håper erfaringene i prosjektet vårt kan inspirere til mer samarbeid på tvers for å få tilslag med større forskningsprosjekt, oppfordrer HVO-professor Wenke Mork Rogne.