I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2014-13514) i en sak om identitetstyveri fra 2014 ble en mann pålagt erstatningsansvar for et låneopptak som ble gjort av hans fetter, ved bruk av hans kodebrikke og personlige kode.
Bakgrunnen for saken var at mannen skulle sone en lengre fengselsstraff fra oktober 2011. I forbindelse med dette leverte han nøklene til leiligheten sin til hans venn og fetter, slik at han kunne passe på leiligheten og ta inn posten.
I november 2011 ble det søkt om et forbrukslån på kr 120 000 gjennom nettbank tilknyttet mannens konto. Dette ble gjort ved hjelp av hans BankID, personnummer, kodebrikke og personlige kode. Lånet ble innvilget og utbetalt til hans konto. Det ble senere misligholdt, og mannen ble dømt til å betale kr 152 426 inklusive renter og omkostninger til banken. Mannen hevdet at det ikke var han som hadde tatt opp lånet, og at han heller ikke hadde samtykket til dette.
Mannen hevdet at han hadde kodebrikken i et skap som var i et avlåst rom. Nøkkelen til rommet fantes i leiligheten hans. Han hadde ikke skrevet ned den personlige koden sin. Retten anså ikke slik oppbevaring som grovt uaktsom i seg selv.
En vesentlig del av lånet ble imidlertid brukt til å betale mannens gjeld til hans advokat. Retten fant det nærliggende at fetteren hadde fått i oppdrag å overføre beløpet gjennom mannens nettbank. Det kom også frem i lagmannsretten at mannen hadde bedt fetteren om å åpne posten og underrette ham dersom det kom noe av betydning. Fetterens oppdrag var følgelig mer omfattende enn å bare ta inn posten.
Etter en samlet bevisvurdering kom lagmannsretten til at det var mest sannsynlig at låneopptaket som fetteren hadde gjort i mannens navn, ble muliggjort ved at han hadde fått personnummer, kodebrikke og personlig kode for å kunne foreta eventuelle betalinger. Dette ble underbygget ved de forhold at fetteren hadde overført penger til mannens advokat, og at han også fikk i oppdrag å åpne og lese posten. Det fremstod også som lite sannsynlig at fetteren skulle ha klart å finne frem til den personlige koden på egenhånd.
Lagmannsretten kom etter dette til at det var sannsynliggjort at mannen forsettlig hadde brutt vilkårene i avtalen med banken om bruk av BankID, og gjort seg skyldig i brudd på finansavtaleloven. Mannen i denne saken om ID-tyveri ble dømt til å betale tilbake lånebeløpet inklusive renter og omkostninger til banken, samt sakskostnadene for tingretten og lagmannsretten, som til sammen utgjorde kr. 275 418.