Syv av ti norske kontoransatte bruker allerede kunstig intelligens i arbeidshverdagen. Likevel sier nær halvparten at de aldri har fått opplæring. Det viser en ny YouGov-undersøkelse gjennomført på vegne av HP.
Funnene peker på en rask adopsjon og en tydelig dissonans mellom faktisk bruk og organisasjonenes strukturelle kapasitet.
– Tallene viser at KI ikke lenger er et utviklingsprosjekt. Det er en operativ realitet i norsk arbeidsliv. Det som mangler nå er en systematikk som gjør bruken trygg og skalerbar, sier Maren Mjaatvedt, norgessjef i HP Norge.
Brukstallene indikerer at arbeidsflyten allerede har endret seg
HP-undersøkelsen viser at 70 prosent av norske kontoransatte bruker KI i jobben. 26 prosent har brukt KI så nylig som forrige arbeidsdag. Samtidig sier 43 prosent at de aldri har fått opplæring – verken internt eller eksternt. Dette indikerer at KI-integrasjonen i mange tilfeller allerede har skjedd før ledelsesstrukturen og kompetanseapparatet er etablert.
– Norske arbeidstakere har alltid vært raske på å ta i bruk nye verktøy, men denne gangen går det enda fortere: KI har gått fra “noe nytt og spennende”, til en faktisk arbeidsmetode. Da må kompetanse, opplæring og policy følge etter, sier Maren Mjaatvedt.
De fleste norske kontoransatte bruker KI uten formell opplæring
Resultatene viser at ansatte først og fremst lærer seg KI-verktøy på egen hånd. Bare hver fjerde norske kontoransatt har fått intern opplæring, og under ti prosent har deltatt på eksterne kurs.
– De fleste bedrifter ligger nå bak sine egne ansatte. Medarbeiderne har tatt KI inn i arbeidsflyten, uten at virksomheten har tatt stilling til hvordan det skal gjøres, sier Mjaatvedt.
Lite tyder på at gevinstene foreløpig er realisert
Selv om flertallet av de ansatte opplever at KI kan spare tid, er det foreløpig få som rapporterer at de ser store, målbare effekter i praksis. Internasjonal forskning peker på det samme bildet: KI-adopsjonen går raskere enn effektevalueringen.
– Dette er bekymringsverdig. Vi ser at teknologien har tatt posisjon, men målbare gevinster uteblir foreløpig. Nettopp derfor er det avgjørende at norske virksomheter nå går fra uformell bruk – til styrt og evaluert bruk, sier Mjaatvedt.
HP mener dette blir neste konkurranseparameter i norsk arbeidsliv
HP mener at Norge er i ferd med å gå inn i en fase hvor det ikke lenger blir nok å “ha tilgang til KI”. Det blir avgjørende å ha kontroll på KI: hvordan det brukes, hvilke data som går ut, og hvordan man bygger trygghet og kompetanse.
– De neste 12–18 månedene vil handle om ansvarlig skalering. Det å være først ute med KI er ikke lenger differensiering. Det er styringen – og kvaliteten på kompetanse og prosesser – som kommer til å skille de beste fra resten, sier Mjaatvedt.
HP mener at norske virksomheter må gå fra “eksperimentering” til “kapabilitet”.Å skape engasjement rundt KI er en sentral lederoppgave. Videre er det, med støtte fra IT, avgjørende å utvikle KI-løsninger gjennom kontrollerte prosjekter som er skreddersydd selskapets spesifikke behov og mål. HP mener at norske virksomheter må gå fra “eksperimentering” til “kapabilitet”.
– Undersøkelsen viser at potensialet er stort, men at grunnmuren må styrkes. KI må ikke bli noe som skjer på siden. Det må bli en del av arbeidsmetoden og støttes med opplæring, struktur og trygghet, avslutter Mjaatvedt.