Tilliten til effekten av compliance-arbeidet i nordiske virksomheter er lav, viser KPMGs Nordic Ethics and Compliance Survey for 2025. Selv om investeringene øker, henger digitaliseringen etter og mange er usikre på effekten av både nye lover og eget compliance-arbeid.
KPMGs ferske undersøkelse viser at nordiske selskaper møter store utfordringer med å omsette compliance-innsats til faktisk endring. Beate Hvam-Laheld, partner og leder for Business Integrity and Compliance i KPMG Norge, forteller at en stor risiko i compliance-arbeid er at virksomheten fokuserer mer på rapportering enn reell forbedring.
– Ledelsen må ta et aktivt ansvar for å sikre at compliance er levende og relevant, sier Hvam-Laheld.
Undersøkelsen peker også på at ansvar og risiko flyttes nærmere enkeltpersoner i ledelsen.
– CEOer, styremedlemmer og andre nøkkelroller må være enda mer bevisste på sitt ansvar og sikre at compliance er godt forankret i ledelsen. Det er både viktig og riktig for at compliance-arbeidet skal ha effekt, mener Hvam-Laheld.
Henger etter på digitalisering
I undersøkelsen svarer 46 prosent at de ennå ikke har startet digitalisering av compliance-prosesser, og kun fire prosent bruker AI til beslutningsstøtte.
– Selv om det snakkes mye om digitalisering og kunstig intelligens, viser vår undersøkelse at compliance-arbeidet i Norden fortsatt i stor grad skjer med «penn og papir».
I følge rapporten er de største barrierene kompetanse og budsjett, men også mangel på skreddersydde verktøy. Hvam-Lahled mener norske virksomheter må sikre strategisk forankring, investere i opplæring, og velge teknologi som faktisk støtter compliance-arbeidet.
– Manuelle prosesser er rett og slett for trege og dyre når de regulatoriske kravene til virksomhetene vokser, sier Hvam-Laheld.
Selskapene ønsker forenkling
74 prosent sier at ny lovgivning har økt innsatsen mot menneskerettighetsbrudd, men bare 37 prosent mener den har hatt faktisk positiv effekt. Det bekymrer Hvam-Laheld.
– Undersøkelsen viser at mer regelverk ikke nødvendigvis gir positiv effekt. Virksomhetene rapporterer om økt innsats og ressursbruk, men samtidig tviler mange på effekten av tiltakene. Ressursene brukes med andre ord ikke på det de er ment til, sier hun.
65 prosent av de nordiske selskapene som har deltatt i undersøkelsen mener det er behov for å forenkle dagens ESG-regelverk for å redusere den administrative byrden.
– Nordiske selskaper er underlagt et stadig mer komplekst regelverk og økte rapporteringskrav, og virksomhetene ønsker forenkling. Samtidig må vi ikke forenkle oss bort fra intensjonen om at selskaper skal drive forsvarlig og ta ansvar for egen og leverandørenes påvirkning på mennesker og natur, sier Hvam-Laheld.