Det historiske arkivet til nyhetsbyrået NTB blir nå tilgjengelig for forskere og andre interesserte hos Arkivverket i Oslo. Materialet forteller mye om nyhetsbyråets 157 år lange historie.
Arkivet gir innsyn i NTBs indre liv i form av den daglige produksjonen. Hvordan journalistene jobbet, verktøyene og metodene – og hvordan dette har endret seg. Styredokumenter, møtereferater, loggbøker, korrespondanse og annet materiale dokumenterer nyhetsbyråets daglige drift i perioden 1910-2014.
Dette er plassert sammen med blant annet NTBs krigsfotoarkiv, som Arkivverket allerede oppbevarer.
– NTBs dekning av nyhetshendelser preges av de rammevilkårene som redaksjonene våre jobber og har jobbet under. Nå som historikere kan gå rett til kildene og har innsyn i styredokumenter og prosesser i det nasjonale nyhetsbyrået, gir det en bedre grobunn for å forstå og forklare nyhetsdekningen og hendelsene for ettertiden, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i NTB.
– NTB har en plass i vår felles samfunnshistorie
– Vi er veldig glade for å motta NTBs arkiv for bevaring og tilgjengeliggjøring hos oss i Arkivverket, sier Kristin Brattelid, arkivar i avdelingen for Samfunnsdokumentasjon, Mediekonvertering og mottak.
Hun peker på NTBs helt sentrale plassering i norsk mediehistorie.
– NTBs eget administrative og redaksjonelle arkiv dokumenterer virksomhetens utvikling gjennom årene. Det er helt avgjørende for forskere å ha tilgang til et godt strukturert arkiv, som forteller denne historien. Det gir grunnlag for god etterrettelig forskning og mulighet for å se ulike aspekter av virksomheten og dens kontekst fra flere vinkler. Ved å sikre arkivet, sikrer NTB også sin rettmessige plass i vår felles samfunnshistorie.
Brattelid sier at for mediehistorien er det ikke bare de publiserte mediene, avisene og nyhetssakene som utgjør kildegrunnlaget for forskerne. Vel så viktig er arkivene, for de viser ofte det nyhetene ikke viser: Hva som lå bak beslutningene og de redaksjonelle linjene.
Et svært spennende arkiv
Før de 23 hyllemetrene med arkivmateriale kunne leveres til Arkivverket, måtte alt struktureres og klargjøres på faglig forsvarlig vis. Paul Sporsheim i Papirarkivet har brukt utallige timer i NTBs lager for å gå gjennom alt materialet.
– Det er omfangsrike og varierte serier med saksarkiv og korrespondanse, som viser de store endringene som NTB har vært gjennom, sier Sporsheim.
Innholdet som nå er avlevert er blant annet dokumenter fra NTBs styre og generalforsamling, årsberetninger med sammendrag av viktige hendelser, internaviser gjennom årene, loggbøker over produksjonen, som gir øyeblikksbilder av nyhetene, jubileumssaker, kundekorrespondanse og personalstoff, blant annet fra krigens dager og oppgjøret etterpå.
En serie omhandler samarbeid med andre nyhetsbyråer, vist gjennom internasjonale og nordiske møter og reiser. I 1938 hadde blant annet “De allierte telegrambyråer” en kongress på togreise i Sør-Norge. Arkivet har en stor protokoll med fotografier, avisutklipp, program og meny fra reisen.
– Privatarkiv er generelt mye mer variert og oftere mindre strukturert enn offentlige arkiv. Det stemmer også med NTBs arkiv. I arbeidet fjernet vi mye som kan ødelegge arkivet på sikt, som syreholdig emballasje, metall og plast, samt dubletter og annet som ikke skal være i et arkiv. I sum var det en utfordrende jobb, men det er også et svært spennende arkiv, som nå er gjort tilgjengelig for fremtidig bruk, sier Sporsheim.
En beskrivelse av arkivet vil bli tilgjengelig på Arkivportalen.
Oppdag mer fra GunnarAndreassen.com
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.