Ny podkast: Ammerevolusjonen

I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.

Norge er verdensmestere i amming. Dét er en mye gjentatt påstand om amming i Norge. Og på mange måter var «ammerevolusjonen» en viktig byggestein i den nyfeministiske bevegelsen som oppstod på 1970-tallet.

Gjestene i den nye episoden av podkasten «Kjønnsavdelingen», er Gro Nylander, Birgitta Haga Gripsrud og Kildens «hushistoriker» og fagansvarlig for kvinnehistorie.no, Trine Rogg Korsvik.

– Jeg synes også det er et veldig interessant og morsomt poeng at det å amme offentlig også ble en feministisk opprørshandling, forteller Korsvik.

– Yes, stemmer Gro Nylander i!

Hun var selv med på å etablere Ammehjelpen i 1968 sammen med Elisabet Helsing. I 1970 gikk det mange mener var «startskuddet» på den andre feministiske bølgen, med en kronikk av Gro Nylanders søster Siri Nylander Mæland, i Dagbladet: «Nyfeminister foren dere». En annen nøkkelbegivenhet var at nyfeministen fra USA, Jo Freeman talte på Blinder.

Både Nylander og Helsing var involvert i organiseringen. Og de startet den nyfeministiske gruppa «Blid men beinhard».

Skjema-mating

På slutten av 60-tallet trodde mange, både medisinsk helsepersonell og kvinner selv, at det var nokså uvanlig å kunne fullamme utover tre måneder. De fleste mistet melka.

Det hang sammen med innføringen av morsmelkerstatning, mener Birgitta Haga Gripsrud, professor i humanistisk helseforskning. Fram til da hadde den eneste trygge måten å gi spedbarn mat på uten å amme selv, vært å finne noen andre som kunne gjøre det.

Denne katastrofen skjedde antagelig fordi man hadde klart å fremstille morsmelkerstatning.

Det har også gjort at amming har noen klassemessige slagsider – både historisk og inn i vår tid, forteller Gripsrud. Her lener man seg mest på kunnskap fra Frankrike, mener hun.

– Å sende vekk ungen var nokså normalt innenfor visse samfunnssjikt.

Ulydige kvinner

Resultatet ble at ammingen gikk ned. Helt til noen «ulydige kvinner, som Elisabet Helsing» tok ansvar, forteller Nylander:

– Mens vi andre lå med sammenknepne ben på barselavdeling med steinbryster, og en hylende unge vi ikke fikk lov å se på. Vi fikk ikke gå inn på barnestua, vi kunne ikke si jeg trenger å amme, brystene mine er fulle.

– Dette handler egentlig om kjernen i nyfeminismen, tenker jeg, sier Korsvik:

– At kvinner skal ha frihet, også frihet til å bestemme over sin egen kropp. At det ikke skal komme leger eller autoritetspersoner som forteller dem at de ikke skal få lov å amme ungen. At det er helt basalt å bestemme over sin egen kropp og kjenne på hva som er bra for en selv.


Oppdag mer fra GunnarAndreassen.com

Abonner for å få de siste innleggene til din e-postboks.