Der det er følelser, ære og penger, er det også politikk. Men hvorfor er akkurat årets VM blitt så politisk? Svaret får du i siste episode av Utenrikshospitalet.
– Det ligger så mye kraft i fotballen, sier Charlotte Lysa. Hun er seniorforsker ved NUPI, utdannet innen midtøstenstudier og har brukt over et tiår på å forske på politikken bak verdens mest populære sport.
Da Lysa studerte i Kairo i 2010, samme året som Qatar ble tildelt VM i 2022, rullet kampanjen for den vesle gulfstaten over alle skjermer. Hvorfor var det så viktig for et land som aldri har kvalifisert seg til et fotball-VM å ta nettopp den plassen? Spørsmålet ble til en masteroppgave, og siden et helt forskningsfelt.
Krig mellom VM-arrangør og VM-land
I en ny episode fra NUPIs podkastserie Utenrikshospitalet forteller Charlotte Lysa blant annet om politikken som rører seg bak årets VM.
Etter VM i både Russland og Qatar, skulle årets VM i USA, Canada og Mexico bli en pustepause fra den tunge politikken. I stedet er det blitt mer politisk enn noen gang, mener Lysa.
– For det første er det jo et forferdelig og absurd bakteppe når en VM-arrangør går til krig mot et land som har kvalifisert seg til VM, samme år som mesterskapet finner sted. Det finnes jo ikke noen historiske paralleller til det. Det er jo veldig, veldig spesielt, sier Lysa.
Under Qatar-VM forventet mange et slags «diktator-VM», og mange protesterte mot menneskerettighetsbruddene i landet. Men selve åpningssirkuset rundt USAs president er ifølge forskeren blitt langt mer personifisert enn noe man så i Qatar.
– Veldig mye av det man fryktet eller forventet rundt et Qatar-VM, skjer nå med USA, sier Lysa og trekker fram FIFAs fredspris, som ble utdelt til Donald Trump under VM-trekningen i Washington.
Fotballsupportere og “politisk barometer”
Men hva er det med fotball som gjør at det blir så politisk? For det første er det verdens største sport. Ingen annen idrett tiltrekker seg så mange supportere og tilskuere. Og der ligger, ifølge Lysa, noe av forklaringen.
– Noen ganger dukker det opp diskusjoner om for eksempel OL i Kina, eller hvordan vi forholder oss til arrangørene av forskjellige idretter. Men det vekker jo ikke like mye engasjement som når det kommer til fotballen. Du kan jo for eksempel ikke se for deg en tilskuer på en skiskyttestadion som slåss med sikkerhetsyrkene. Men det skjer jo ganske ofte i forbindelse med fotballkamper, så det er jo et eller annet som vekkes der, forklarer Lysa og legger til at fotballsupportere ofte spiller en viktig rolle i protestbevegelser.
– Vi så det under den arabiske våren i Egypt for eksempel. Da dannet fotballsupportere frontlinjen nettopp fordi de hadde den erfaringen med sammenstøt med sikkerhetspolitiet, sier hun.
I tillegg ser man ofte eksempler på at protester fra gatene kan tas inn på fotballstadion. Lysa kaller det et “politisk barometer”.
Autokratisk tiltrekning
En rekke autokratiske land trekkes mot å være arrangør av verdens største sportsarrangement: Russland, Qatar, og senest i rekken, Saudi-Arabia, som er vertsnasjon i 2034. Men hva er det de vil oppnå med dette?
– Jeg synes det er interessant at Saudi-Arabia ønsker å arrangere VM etter all kritikken som kom mot Qatar. For meg så sier det noe om hvor mye kraft som ligger i å få lov til å arrangere VM, og å få lov til å ta den plassen i verden. Noen har gjort en vurdering på at de mener det er langt viktigere enn den kritikken som kommer fra Nord-Europa, påpeker NUPI-forskeren.
For Gulfstatene, som Lysa har forsket på, er VM er tydelig utenrikspolitisk strategi. For Qatar handlet det ifølge henne om å sette seg selv på kartet.
– Å arrangere VM passet ganske fint inn i det politiske prosjektet som ledelsen i Qatar holdt på med på den tiden. Det Qatar først og fremst trengte, var å synes – å bli en aktør verden måtte forholde seg til.
Sportsvasking og kvinnefotball
For Saudi-Arabia er det en annen sak, med et langt dårligere omdømme og mer kritisk oppmerksomhet rundt menneskerettighetene, blir de anklaget for å drive med “sportsvasking”. Men tiltak og reformer som er blitt gjennomført de siste årene, kan ikke forklares så enkelt. Det bekreftes i funn i Lysas forskning. I sin bok «Women, Football and Social Change in Saudi Arabia: Pioneer Players» undersøker hun hvorvidt kvinnefotballen er et statsdrevet prosjekt eller et resultat av kvinnenes kamp mot de autokratiske kreftene i landet.
Det var først på 2020-tallet at kvinner fikk lov til å spille fotball. Da hadde det eksistert undergrunnsligaer og -lag i mange år. Kronprins Mohammed bin Salman ønsker å eie reformene i landet, men Lysa mener kvinnenes undergrunnsprosjekter har vært helt avgjørende for at Saudi-Arabia har lyktes med å etablere aksept for kvinnefotball.
– Det er både et utstillingsvindu og et oppriktig framskritt, forklarer hun.