Bergensavisen har lenge vært kjent som en offentlig vennlig avis med venstrevridde politiske preferanser. Amedia, som eier BA, er et stiftelseseid mediekonsern med historiske røtter tilbake til A-pressen – grunnlagt for å støtte arbeiderbevegelsen.
I styret sitter tidligere Arbeiderparti-representant Marianne Marthinsen og Thor Gjermund Eriksen, tidligere NRK-sjef. Kanskje dette perspektivet forklarer hvorfor dokumenterte forhold omtales som «anklager»?
Da journalist Andreas Heian Slettevold i BA valgte å karakterisere opplysninger fra talerstolen på Torgallmenningen som «beskyldninger» og «anklager», ble det nødvendig å svare.
Dette er ikke beskyldninger. Dette er ti dokumenterte forhold som fortjener granskning, ikke kamuflasje:
1. Statsstøtte til politiske venner
Stoltenberg har hevdet at avgiftsreduksjon utgjør statsstøtte. Samtidig har helseminister Vestre mottatt hundrevis av millioner kroner fra det offentlige til sin egen møbelfabrikk. Er ikke dette statsstøtte i praksis?
2. Milliarder til sveitsisk stiftelse
Siden 2000-tallet har Utenriksdepartementet kanalisert nærmere én milliard kroner til Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue (HD) i Genève.
3. Ministre i styret
Tidligere utenriksministre Ine Eriksen Søreide og Espen Barth Eide har begge inntatt plasser i styret til denne sveitsiske stiftelsen – etter å ha bevilget midler til samme organisasjon.
4. Støres venner og Clinton Foundation
Under Jonas Gahr Støres tid som utenriksminister ble det bevilget betydelige beløp til hans nære venn Felix Tschudi, samt hundrevis av millioner til Hillary Clinton og Clinton Foundation.
5. Epstein-forbindelsen til Clinton-stiftelsen
Både Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell hadde tette bånd til Clinton Foundation. Dette er ikke konspirasjonsteori – det er etablert i rettsdokumenter og granskende journalistikk internasjonalt.
6. Schwarzeneggers NGO
Også Arnold Schwarzeneggers Genève-baserte organisasjon har mottatt hundrevis av millioner norske skattekroner fra UD.
7. Klimakvoter og luksusfly
Norge har inngått en avtale med Zambia om kjøp av klimakvoter – et prosjekt som kan koste skattebetalerne opptil 15 milliarder kroner. Samtidig kjøpte Zambias daværende president Edgar Lungu et Sukhoi Business Jet til om lag 400 millioner kroner i 2018.
8. Olavsvern
Salget av Marinebasen Olavsvern utenfor Tromsø, bygget for ca. 4 milliarder kroner, ble solgt til Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen og hans forretningspartnere for under 40 millioner – mens Jens Stoltenberg var statsminister.
9. Regjeringskvartalets prisspiral
Det nye regjeringskvartalet, estimert til 4–6 milliarder, har nå passert 55–60 milliarder. Noen analytikere frykter en endelig prislapp på opp mot 100 milliarder.
10. Den skjulte NAV-rapporten
Både Solberg- og Støre-regjeringene har hemmeligholdt NAV-rapporten fra 2014. Dette har ført til svært alvorlige justismord. Saken er nå under behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Spørsmålet er enkelt: Er BA og journalist Slettevold uvitende – eller er det noe annet som styrer omtalen?
Når en avis systematisk pakker dokumenterte forhold inn i språk som «beskyldninger haglet» og «anklagene løst», er det ikke lenger journalistikk. Det er maktens språkbruk.
De som står på Torgallmenningen og sier det makta ikke vil høre, er den fjerde statsmakt i praksis. De nekter å la seg kneble av byråkratiets mur av taushet. De er de virkelige vaktbikkene – ikke dem som sitter trygt i redaksjonslokalene med pressestøtten som livrem.
Appellantene har en suveren rett til å eie sine historier. Historier om møter med det offentlige som BA verken kjenner eller viser interesse for. At en avis ikke forstår dette, vitner om at journalistikken har forlatt folket og blitt maktas talerør.
Milliarder som forsvinner i sveitsiske stiftelser, i venners lommer, i Clinton Foundations kasse, i klimakvoter i Zambia – dette er ikke normal drift av demokratiet. Det er korrupsjon pakket inn i nøytralitetens slør.
Så hva er problemet, BA? Tåler dere ikke sannheten om AS Norge? Eller er dere redde for å miste pressestøtten på ti-talls millioner?
En journalist må sette seg inn i budskapene som kommer. Det er tydeligvis mangelvare.