PFU har – foreløpig – avvist min klage mot VG. Konklusjonen er ikke bare feil – den er et rettslikt sammenbrudd. Men det som virkelig betyr noe, er ikke «dommen».
Det er debatten om hvorfor VG bevisst jukser med narrativet i Shada-saken som i så mange andre saker.
Faktum er ikke «upresist» – det er objektivt feil
PFU skriver at Vinsrygg ble kontaktet av «både bestemor X og klager». Dette er faktuelt uriktig. Vinsrygg har i flere podcaster, herunder «Snakk med Silje», eksplisitt bekreftet at det kun var bestemor x som kontaktet ham. Ikke meg.
VG påstår: «Det var Reikerås som tipset lege Vinsrygg». La det synke inn: VG hevder at jeg utførte en handling som bestemor x faktisk utførte.
Dette er ikke en «upresishet» som «kan nyanseres». Det er en objektiv falsk påstand. Forskjellen mellom «bestemor x kontaktet Vinsrygg» og «Reikerås tipset Vinsrygg» er ikke nyansering – det er en helt annen handling, tilskrevet en helt annen person.
At PFU aksepterer dette som «upresist», undergraver selve begrepet faktum. En påstand som tilskriver A en handling B utførte, er ikke upresis. Den er feil. Punktum.
«Ifølge Vinsrygg» er et fiktivt forbehold
PFU hyller VG for å «ta forbehold». Forbeholdet eksisterer ikke i praksis.
VGs journalist Therese Ridar skrev til meg: «Vi kommer til å publisere». Ingen invitasjon til tilsvar. Ingen reell mulighet for korrigering. Ingen redaksjonell nøyaktighet – bare et ultimatum.
«Ifølge Vinsrygg» er ikke redaksjonell forsiktighet. Det er en juridisk avstøpning som skal beskytte VG mot ansvar, samtidig som avisen fullstendig undergraver kildens faktiske utsagn. Vinsrygg sa at bestemor x kontaktet ham. VG skrev at jeg tipset ham. Dette er ikke kildebruk. Det er kildemisbruk.
Selv Høyesterett respekterer ikke VG
VG har ikke engang Høyesteretts tillit. I Lier Hansen-saken nektet Høyesterett å gi VG kildevern. Når landets høyeste domstol konkluderer med at VG ikke fortjener den beskyttelsen pressen krever, sier det noe grunnleggende om avisens troverdighet.
Og enda verre: VG respekterer ikke Høyesterett sin avgjørelse.
VGs systematiske selektivitet
VG unnlater ikke tilfeldig. VG unnlater bevisst.
Hva VG unnlater. Hvorfor det passer ikke i narrativet om deres fortelling i Shada-saken:
1. Dødsattesten: Legen som skrev den konkluderte med at han «vet ikke» om dødsårsaken senere ville bli endret. Det undergraver bildet der VG konkluderer skråsikkert.
2. Styremedlemskap: VGs Gard Steiro unnlater å opplyse at han sitter i styret i Faktisk.no – samme organisasjon som deler kontor med PFU. Det avslører at VG opererer med PFU som et forlenget redaksjonelt organ, ikke en uavhengig klageinstans.
3. Rettsikkerhet: De to kvinnelige journalistene fra VG og Faktisk.no som deltok i «Snakk med Silje», manglet elementær forståelse av rettsikkerhetsprinsipper. De skjønner ikke forskjellen på en påstand og et faktum.
Giske-saken: identisk mønster
I Giske-saken gjorde VG nøyaktig det samme:
– Tilskrev handlinger til personer som aldri hadde sagt det VG hevdet.
– Vred på tidslinjer
– Skjulte seg bak kildehenvisninger
PFU er mindre relevant i denne sammenhengen – men debatten er det ikke
Jeg bryr meg ikke nevneverdig om PFUs avgjørelse i denne saken.Utvalget deler kontoradresse med Faktisk.no, der Steiro sitter i styret. Mange mener at PFU gjennom årevis har bevist at det ikke er en uavhengig instans, men et skjold for etablert presse.
Det jeg-og mange med meg- bryr oss om, er motivet til VG
Hvorfor gjør VG dette?
Det er ikke slurv. Det er ikke uhell. VG velger bevisst å:
1. Tilskrive meg handlinger jeg ikke har gjort
2. Unnlate fakta som undergraver deres narrativ
3. Skjule seg bak formelle kildehenvisninger mens de vrir på innholdet
Spørsmålet er: Hva er det så viktig å fortelle at sannheten må ofres?
Hvem beskytter VG? Hvilken historie er det så kritisk å opprettholde at enkeltmenneskers faktum må bøye seg?
Det er denne debatten som er avgjørende. Ikke om PFU dømmer VG eller ikke. Men om vi som samfunn tør å spørre:
Hvorfor jukser Norges største avis med narrativet – igjen og igjen?
Det jeg krever
Jeg krever at noen tar debatten om VGs motiver på alvor.
At en avis med VGs makt kan publisere objektivt falske påstander, kalle dem «upresisheter», tilby å «nyansere» når de blir tatt, og få medhold av en klageinstans den selv er sammenvevd med – det er ikke presseetisk akseptabelt.
Det er presseetisk kollaps.
Og kollapsen fortsetter til noen tør å stille det eneste spørsmålet som betyr noe: HVORFOR?