Statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er midt i en valgkamp, men står ovenfor et gigantisk omtale-problem. Og problemet er økende.
Problemet er egentlig flere problem. Eller flere PR-kriser. Tilsammen utgjør de et svært alvorlig PR-problem for statsministeren, regjeringen og Arbeiderpartiet. Her er de 5 største omdømmeproblemene:
Økonomien
Nordmenn har fått dårligere råd. Økende fattigdom, konkursrekorder, sjokkerende strømpriser, provoserende matpriser, den ene dårlige nyheten etter den andre. Utfordringen er mildt sagt vanskelig, man kan ikke gaslighte folk til å tro at de har penger, når de ikke har det. Det er fysisk umulig.
Som et eksempel har influenseren Sindre Wiig Nordby Laget en dokumentar om hvor ille det står til økonomisk i Norge for tiden.
Dokumentaren «Hvor blir det av penga?» har blitt sett over 1,5 millioner ganger. Det sier ganske mye. Formueskatt, eiendomsskatt, bompenger og at næringslivet rømmer landet gjør ikke saken bedre. I tillegg kommer et nytt avgiftssjokk i form at et nytt avløpsdirketiv fra EU med titalls milliarder i regning til velgerne. Dette rammer arbeiderne i landet, kjernegruppen av velgerne.
Folk stemmer som oftest med lommeboka, om velgerne gjør det også dette valget kan Arbeiderpartiet få like lite stemmer som folk har penger. Men det finnes faktisk verre ting en dette for Støre og Arbeiderpartiet.
Innvandring
Asylsøkere, innvandring og integrering opptar nordmenn på et grunnleggende nivå. Man vil gjerne hjelpe folk, men det er nesten 1 million innvandrere i Norge. Velgere oppfatter at Ap synes dette tallet er for lavt.
Innvandring koster skattebetalerne penger, i tillegg kommer det med andre kostnader som økt kriminalitet som drap, terror, voldtekter, ran og så videre. Når enkelte kvier seg for å gå utendørs på kveldstid, ikke tør ta taxi alene og så videre har det gått for langt for mange. Med andre ord et PR-problem.
Israel og Hamas
Vanligvis skal statsledere i demokratiske stater være mot terrorister, og i vestlige demokratiske land særlig mot islamsk terrorisme. Hamas-saken med Støre er nok et PR-problem.
Etter Hamas sin terroraksjon 7. oktober der islamske Hamas voldtok, torturerte og drepte sivile israelere på en dansefestival og tok flere gisler – inkludert småbarn – velger Støre og Ap å støtte Hamas. Det er et problem. De fleste velgerne i Norge er mot jihad.
Barnevernet
Vi må ha et barnevern, men det finnes grenser. Norge er seriedømt for å bryte loven i barnevernet. Vi er verst i Europa. Alle skandalene i barnevernet rører velgerne på et helt grunnleggende nivå: alle har vært barn, alle har eller vil ha barn. Dette er biologisk og instinktivt. Over 40.000 barn i Norge er i barnevernet, det er størrelsen av en middels stor by i Norge. Med berørt familie er dette en enorm velgergruppe.
Så når barnevernet kidnapper barn, plasserer dem i fosterhjem eller på «instukids» barnevernsinstitusjoner mot sin vilje, der flere blir narkomane, voldtatt og utsatt for prostitusjon, dør og blir sendt hjem i kiste er det for mye for folk. Det dør over 100 barn i barnevernet i året. Det gjør det ikke bedre at Jonas Gahr Støre selv er personlig involvert i skandalen.
Som man ser i videoen skrives det historie i Norge. Det kreves riksrett for en sittende statsminister for å være involvert i en grov drapssak i barnevernet. Det er en skikkelig krise.
EU og EØS
Befolkningen er delt når det gjelder EU og EØS om man skal tro meningsmålinger, likevel har Norge stemt nei to ganger i folkeavstemning om EU. Problemet er at stadig nye EØS-bestemmelser rammer mange velgerne negativt på flere helt grunnleggende felt. Det tar ikke Arbeiderpartiet og Støre nok hensyn til.
Dokumentaren viser hva som skjedde med varsleren Synnøve Fjellbakk Taftø når hun varslet om at EØS var i strid med Grunnloven og hvordan Støre også var direkte involvert i denne saken. Denne saken er ikke viden kjent, men den er definitivt et potensielt PR-problem.
Andre PR-problem
Det er andre PR-problem også, men de er av mindre alvorlig karakter, som for eksempel brygge-saken der Støre brukte svart arbeid eller svart betaling. Slike saker har prinsipiell betydning, men de fleste velgerne tilgir slike og lignende saker, også mindre inhabilitets-saker.
Men ikke alle velgerne er så pragmatiske. Og det er flere slike mindre saker som tilsammen ekskluderer mange velgere.
Løsninger på PR-problem
Nå er jeg for tiden ikke engasjert av Ap for å navigere seg ut av krisene, men på generell basis bør man selvsagt ikke ha slike problem i utgangspunktet.
Den negative omtalen i gamle medier (statsstøttede og redaktørstyrte medier), uavhengige medier, og nye medier (sosiale medier) kunne faktisk vært snudd om til noe positivt, man kunne gjort et brakvalg. Men som man ser av sakene over er samtlige utfordringer flere år gamle og ingenting har skjedd. Problemene har faktisk blitt verre.
Da får du et alvorlig PR-problem.
At regjeringen Støre synes å angripe ytringsfriheten og vurderer sensur for «desinformasjon» forteller at man heller ikke har noen intensjoner om å løse problemene, man forsøker istedet å hindre at velgerne skal vite om dem. Det er definitivt ikke løsningen.
Alt nevnt over her er det man på PR-språket kaller krisehåndtering eller på fagspråket «crisis management», og det er kanskje der problemet egentlig ligger, nemlig i «management» eller mangel på sådan.