Det norske barnevernet har blitt preget av en rekke skandaler i media og sosiale medier de siste årene, noe som har fått mange til å lure på hvorfor slike problemer vedvarer.
Kjernen i problemet ligger en kombinasjon av faktorer, inkludert mangel på åpenhet, utilstrekkelig tilsyn og en feilaktig tilnærming til barnevern og hvordan barnevernet opererer i Norge.
Ansatte innen barnevern og domstoler prioriterer seg selv
Barnevernets brede mandat til å gripe inn i familier som anses som utsatt, har ført til tilfeller av overdreven innsats, der noen tilfeller har resultert i uberettiget fjerning av barn fra hjemmene sine.
Dette, kombinert med et rettssystem som ofte prioriterer statens interesser fremfor familiens, har skapt et miljø der feil kan oppstå og gå ubemerket hen. Videre har vektleggingen av byråkratiske prosedyrer fremfor individualisert støtte ført til en kultur med avkryssing og skjemautfylling, i stedet for å virkelig ta opp de komplekse behovene til sårbare familier.
Alvorlige konsekvenser
Konsekvensene av disse systemiske feilene har vært alvorlige, med en rekke tilfeller der barn har blitt plassert i fosterhjem bare for å oppleve ytterligere traumer, og foreldre har blitt utsatt for langvarige og følelsesmessig drenerende rettssaker.
Etter hvert som den norske regjeringen tar tak i disse problemstillingene, er det tydelig at det er behov for en fundamental overhaling av barnevernet-systemet, en overhaling som prioriterer familiens velvære og rettigheter, samtidig som den sikrer at de mest sårbare medlemmene av samfunnet får den støtten og beskyttelsen de fortjener.